Bedre værvarsel bra for oljebransjen

Polare lavtrykk dannes der kald luft møter varmt hav. Den varme Golfstrømmen, og nærhet til kaldluft fra Ishavet og Grønland, gjør Norskehavet og Barentshavet spesielt utsatt. Polare lavtrykk er intense og kortvarige, med kraftig vind og nedbør. De har en utstrekning på 100 – 600 km, og flytter seg med en hastighet på 25-50 km/t. Skiftende vindretninger gir mye sjøsprøyt. Er temperaturen lav nok, kan det være fare for ising.

Må vite når stormen kommer

Å bore etter olje og gass i polare strøk, krever omfattende planlegging, krevende beredskap og høye kostnader. Noreco, et nyere norsk olje- og gasselskap, er et av selskapene som er engasjert i nord. De har nettopp avsluttet sin første leteboring. Det var i Eik-prospektet i Barentshavet.

– Siden det er lite infrastruktur å støtte seg til i Barentshavet, med lange forsyningslinjer inn til land, er vi svært avhengige av oppdaterte værvarslingstjenester. Vi må kjenne værforholdene vi møter, sier Robert Farestveit, HMS-leder i Noreco.

Mannskapet skal ikke evakueres fra plattformen når et polart lavtrykk er på vei. I stedet settes det i gang operasjonelle forholdsregler. Det kan føre til midlertidig innstilling av aktiviteten på plattformen. Derfor vil Noreco ikke at de polare lavtrykkene skal komme overraskende på dem.

– Plattformene er designet for å tåle ekstremvær, men plutselig ising kan true tekniske installasjoner, redningsutstyr og helikoptre. Det kan vi ikke tolerere, sier Farestveit.

Å få tidligere, og mer pålitelige varsel om polare lavtrykk, bygger opp under sikkerhetsrutinene på plattformene. Der skal alt være forutsigbart og gå etter planen.

Enklere tilgang til data

Før Noreco startet leteboring i Barentshavet, brukte de mye tid og krefter på å samle inn data over miljø, værforhold og is. Innsamling, systematisering og sjekking av gyldighet på datamaterialet, var et formidabelt detektivarbeid. De forventer at dette arbeidet blir betydelig forenklet når denne informasjon kan hentes ut på Barentswatch. Men dataene må være korrekte.

– Det krever mye å opprettholde en god database. Vår bruk av Barentswatch avhenger av at informasjonen her er oppdatert. Hvis dette ikke er beste kilde til kunnskap, kan det forvitre med tida, sier Farestveit.