BarentsWatch ble etablert som prosjekt i oktober 2010. På rekordtid og uten å overskride budsjett, kunne utenriksminister og fiskeri- og kystminister halvannet år etter, markere åpningen av de første nye tjenestene i en åpen informasjonsportal. Med denne lansering, ble første versjon av det som skal bli Kilden til helhetlig informasjon om kyst- og havområdene, gjort tilgjengelig. Dette er resultatet av et intenst og godt samarbeid mellom BarentsWatch prosjektgruppen og samarbeidspartnerne.
Gjennom den åpne informasjonsportalen bidrar BW til at kunnskap fra et stort antall kilder samles og gjøres lettere tilgjengelig. BW sørger for at informasjon fra de ulike kildene kan visualiseres i kart, og at kartinfo fra ulike partnere kan vises isamme kart. Dette åpner muligheter for ny innsikt og oversikt: Muligheter for å få et mer helhetlig bilde av aktivitetene og tilstanden i kyst- og havområda.
Med utgangspunkt i det enorme kildematerialet og moderne teknologi utvikler BarentsWatch også helt nye informasjonstjenester. Disse utvikles etter ønsker og behov fra BWs målgrupper, og etter innspill fra BWs partnere.
De første nye tjenestene er basert på data fra seks statlige etater. Antallet nye informasjonstjenester vil øke gradvis. Alle BWs partnere er sentrale forvaltningsetater og forskningsinstitutter. På sikt vil alle levere data og tjenester til BarentsWatch. Utvidelse av antallet samarbeidspartnere vurderes fortløpende.
Nøkkeltall
- BW har lansert to oppdateringer av det tekniske systemet etter 30. mai.
- Ved utgangen av 2012 er om lag 200 kartlag tilgjengelige i BW-portalen.
- For øyeblikket 344 følgere på Twitter uten markedsføring – 917 tweets
- Publisert ca 60 nyhetsartikler i samarbeid med partnere
- BarentsWatch har 30 samarbeidspartnere som avholder faglige møter 4 ganger årlig.
- Ved utgangen av 2012 har BarentsWatch to fast ansatte og 3,5 midlertidige stillinger.
(Illustrasjonen viser 5 av de 28 partnerne som bidrar med informasjon inn til BarentsWatch)
Umiddelbare gevinster
Norges aller første varsel om polart lavtrykk ble gitt på barentswatch.no 24. oktober 2012. Det ble besøkt av 4300 på et par dager. Varselet bidro til at Hovedredningssentralen (HRS) omdisponerte redningsressurser slik at berging av skip i nærheten av Bjørnøya skjedde raskere en tidligere mulig. Varselet gjorde det også mulig for en kommersiell flyger å planlegge avgang/landing på en bedre måte.
BarentsWatch og Meteorologisk institutt har i samarbeid tilpasset leveransen av iskart til krav satt av Norge Digitalt. Dette gjør at flere får dra nytte av daglig oppdaterte iskart i polområdet. Dette har gjort det mulig for HRS å bruke BarentsWatch’ iskart i sitt eget fagsystem.
Demonstratoren for lukka tjenester deler viktig og nyttig informasjon fra Kystverkets skipsrapporteringssystem SafeSeaNet med HRS’ operative system, SARA. Dette gjør HRS i stand til å ha skaffe seg et utvidet situasjonsbilde raskt, som igjen resulterer i bedre planlegging og gjennomføring av redningsaksjoner.
Oljeindustrien og fiskerinæringen har fått et felles verktøy for å kunne få oversikt og finne mulige interessekonflikter i planleggingen av seismisk aktivitet og fiske.
Norges første nasjonal havneoversikt er etablert i sin første versjon og vil videreutvikles. Tjenesten gir alle brukere av norske havner enkel tilgang til nødvendig havneinformasjon. Den er utviklet i samarbeid med Kystverket.
BarentsWatch har, sammen med Meteorologisk institutt, etablert en forbedret modell for drivbaneberegninger som også er gjort gjeldende for nye havområder. Tjenesten vil bidra til forbedret SAR-tjeneste og vil også være et viktig redskap i forbindelse med forebyggende og operativ oljevernberedskap.
BarentsWatch har forenklet tilgangen til FishExcange database. Det er nå mulig å hente ut toktdata for de siste 30 år fra Havforskningsinstituttet – et eksempel på at vi gradvis også arbeider med formålet om å åpne opp for forskningsdata på en enklere måte.
Den første tjenesten for verifisert akutt oljeutslipp er etablert og gjør det for første gang mulig å hente ut nær sanntidsdata om dette temaet som geografisk informasjon vist i kart.
Stikkord for 2013
BarentsWatch vil høsten 2013 endre status fra prosjektfase til driftsfase. Forslag til fremtidig organisering og bemanning legges frem for Styringsgruppen 14. desember 2012, og vil få sin endelige beslutning i departementsgruppen i januar 2013.
Utviklingen vil fortsette etter de retningslinjer som hele tiden har vært gjeldende:
- BarentsWatch er et etatsnøytralt prosjekt, ledet av Kystverket.
- BarentsWatch utvikler tjenester basert på en brukerstyrt utviklingsmodell for å sikre nytteverdi.
- Utviklingen av tjenester og teknologi i BarentsWatch skjer i konsensus med partnerne.
- Partnerne bidrar med innspill som samles til kravspesifikasjoner for tjenester og teknologi.
- BarentsWatch skal ikke frata noen etat eller institutt ansvar og oppgaver; kun være en fasilitator for å utvikle tjenester og teknologi til nytte for partene og prioriterte målgrupper.
Brukerdialog
BarentsWatch ser det som viktig og verdifullt å ha tett og god dialog med informasjonssystemets målgrupper. BW er avhengig av inngående kjennskap til brukernes hverdag og behov. Kun slik kan den vokse til å bli den nyttige og velbrukte Kilden til informasjon om kyst- og havområdene – som er BWs visjon. Denne brukerdialogen ble initiert ved opprettelsen av et Brukerpanel juni 2011. Dialog med våre prioriterte målgrupper tas videre også i 2013, med tett samarbeid med BWs brukerpanel, med jevnlige møter i Ressursgruppa, og med oppsøkende virksomhet og målretta kommunikasjon med prioriterte målgrupper generelt. 23. januar inviterer BW for eks. til seminar for representanter for forskning og forvaltning på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå i Tromsø.
Utvikling
BarentsWatch vil fortsette å utvikle tjenester, legge til tekstlig innhold og forbedre funksjonaliteten for de åpne tjenestene. Man vil blant annet jobbe for å få frem mer innhold og funksjonalitet på engelsk, og nettløsninger for mobile enheter. BarentsWatch driver også nybrottsarbeid for å få den unike karttjenesten til å kunne vise informasjonen med animasjon over tid (også kalt ”timeslider-funksjon”). Nye nyutviklede informasjonstjenester vil bli lansert på BWs ettårsdag 30. mai 2013.
Parallelt med utvikling av nye åpne tjenester, vil BarentsWatch i samarbeid med etatene med operative ansvar i dekningsområdet, fortsette utviklingen av lukkede tjenester. I 2013 vil tjenestene ”Fartøy av interesse” og ”Sikker meldingsutveksling” bli ferdigstilt. I tillegg vil det ila. 2013 etableres en første versjon av en teknologisk infrastruktur som grunnlag for sikker informasjonsutveksling og integrasjon av data mellom de ulike operative etatene.
Nye tjenester - åpne og lukkede - vil bli utviklet ila. 2013. Bl.a. vil man utvikle en lukket tjeneste for et helhetlig anløpsregime og ta de første skritt for å etablere et felles nasjonalt ressursregister knyttet til SAR (søk og redning) og beredskap.
Internasjonalisering
BarentsWatch vil fortsette dialogen med flere europeiske initiativ, for om mulig å kunne bidra inn i multinasjonale informasjonssystemer som er under planlegging. BarentsWatch vil i løpet av 2013 delta i det europeiske CISE-prosjektet for å påvirke og tilpasse seg den framtidige europeiske løsningen for havovervåking. BarentsWatch vil også se på mulighetene for samarbeid langs en nordisk og arktisk akse.
Kommersialisering
BarentsWatch vil også se på muligheten for å legge til rette for at norsk industri kan kommersialisere på deler eller helheten av det nybrottsarbeidet BarentsWatch står for - Det være seg innhold, tjenester eller teknologi. BW inviterer, som en start på dette arbeidet, til et første seminar med norske industriaktører 6. februar i Oslo.
Økonomi
BarentsWatch ble tildelt kr. 30. mill. over statsbudsjettet i 2012. Kr. 25. mill. av dette ble avsatt til arbeidet med åpne tjenester og kr. 5 mill. til de første lukkede tjenester.