Petroleums- og fiskerisektoren er de næringene som oftest har motstridende interesser. Først og fremst gjelder det seismisk datainnsamling fordi både fiskerivirksomheten og de seismiske undersøkelsene krever stort areal.
- Fiskeridirektoratet blir spurt om å uttale seg når det søkes om å drive seismikk. Men det er mange hensyn å ta og ofte kan det vise seg å være vanskelig å unngå seismisk aktivitet nær fiskefelt, til tross for at Fiskeridirektoratet fraråder slik aktivitet, sier Anne Kjos Veim, seksjonssjef i utviklingsseksjonen i ressursavdelingen, Fiskeridirektoratet.
Seismisk datainnsamling foregår ved hjelp av lydsignaler, skipene drar kabler etter seg som er flere kilometer lange. Seismikk brukes ved undersøkelse etter petroleum, og for å overvåke reservoarene på felt i drift for å optimalisere og øke utvinningen fra disse.
I Forvaltningsplanen for Nordsjøen og Skagerak har Fiskeridirektoratet et eget vedlegg som går på seismikk. Her står det at i takt med at seismikkaktiviteten har økt, så har også konflikten med oljeindustrien økt. Fiskeridirektoratet er ikke fornøyd med kjørereglene.
Ønsker bedre kommunikasjon
Jan Stenløkk, i Oljedirektoratet, oppfatter ikke at konfliktnivået er så høyt.
Konfliktdempende tjeneste:
I prosjektet FiskInfo har BarentsWatch samarbeidet med etatene for å få informasjon tilgjengelig for automatisk og manuell nedlasting til kartplotter. Fra Oljedirektoratet får fiskerne petroleumsbasert informasjon: Undervannsinstallasjoner, og planlagt og pågående seismikkaktivitet.
- Vi definerer det først som konflikt når kystvakta kalles inn, og det skjer bare svært sjelden, noen få ganger i året. Mange konflikter bygger på dårlig informasjon og misforståelser. Etter at det ble lovpålagt med fiskerikyndige på seismikkskipene er det blitt bedre.
Stenløkk skulle likevel ønsket at de fiskerikyndige fikk mer opplæring på lover og regler, og at informasjonsflyten mellom ulike næringer ble bedre. Krav om satellittsporing på alle fiskefartøy ville gjøre det vesentlig lettere å vurdere den faktiske aktiviteten på feltet. Slik det er i dag, vil en ofte måtte forholde seg til utsagn fra ulike hold og som vanskelig lar seg verifisere.
- Vi hører også fra fiskeriorganisasjonen at fiskebåtene ikke går ut når det drives seismisk datainnsamling, fordi de mener at det har negativ påvirkning på fiske. Men det er vanskelig for oss å ta stilling til dette, fordi det ikke er dokumentert. Det er også viktig for fiskerne at de dokumenterer dette, fordi de kan fremme erstatningskrav som følge av beslagleggelse av fiskefelt.
Fra Fiskeridirektoratet opplyses det at dersom fisken er skremt vekk vil det å gå ut forbindes med et direkte tap. Både i form av tapt arbeidstid og kostbart drivstoff. At man kan søke erstatning er bra, men for mange fiskere er dette et usikkert alternativ siden det må søkes og det tar tid før man eventuelt får utbetalt erstatning. Det kan også være at noen opplever at de ikke får dekket tapet i tilstrekkelig grad.
Mangler forskning
Havforskningsinstituttet har gjort to større forskningsprosjekter på hvordan seismiske undersøkelser påvirker fangsten av fisk. Studiene viser at fisken reagerer på lyden fra luftkanonene, seismikk skaper det som kalles skremmeeffekt på fisk.
Fakta: Forskning på skremmeeffekt
Havforskningsinstituttet har gjort to studier på hvordan skyting av seismikk påvirker fiskefangsten. Begge studiene gir klare tegn på at fisken reagerer på lyden fra luftkanonene.
Den første studien ble gjort av Havforskningsinstituttet på Nordkappbanken i 1992. Det ble registrert fangstreduksjoner ut til en avstand på 18 nautiske mil utenfor området for seismikkskiper. Innenfor et område på 3 og 10 nautiske mil ble fangsten redusert med 70 prosent. Fangsten tok seg ikke opp etter fem dager, og det ble forklart ut i fra at fisken var skremt ut av området.
I 2009 ble det gjort en studie i Vesterålen. Her ble det påvist stor økning av garnfangst av uer og blåkveite etter seismisk skyting. Forklaringen mente forskerne var at fisken ble stresset og reagerte på lyden fra luftkanonene ved å øke svømmeaktiviteten, og dermed ble de mer utsatt for å bli fanget av garn. Linefangst av hyse og blåkveite gikk ned, men ikke i stor grad.
Konklusjonen ble at seismikkaktivitet kan føre til både høyere og lavere fangster avhengig av fiskeart, fiskeredskap og type seismisk undersøkelse. Undersøkelsen ble imidlertid gjennomført på en tid på året hvor torsk i liten grad er tilstede.
Kilde: Havforskningsinstituttet/Fiskeridirektoratet.
- Er det forsket nok på skremmeeffekten og andre skadevirkninger av seismiske lydbølger på fisk?
- Det studiet vi har å vise til i Fiskeridirektoratet er det som ble gjort på torsk og hyse i 1992. Vi trenger helt klart mer og oppdatert dokumentasjon, også på andre fiskearter, sier Kjos Veim.
- Vi vet at fisk har en svært god hørsel, vi vet at seismikken skaper støy. Men vi vet for lite om skremmeeffekten, fortsetter hun.
Stenløkk er enig i at det trengs mer forskning.
- Denne type forskning er kompleks og kostbar. Det er enighet om at det er en skremmeeffekt, men ikke hvor mye.
Basert på studien som ble gjort i 1992 kan seismiske lydkilder gi en skremmeeffekt for torsk og hyse på opp til 18 nm fra kilden. Studien på Nordkappbanken ble gjennomført med kontinuerlig bruk av lydkilde i et relativt begrenset område, mens det normalt vil være slik at kilden forflytter seg over et stort område, slik at påvirkningen ikke oppleves som konstant i et avgrenset område. Dette ble undersøkt i Vesterålen-studien. Det er også behov for mer kunnskap om hvor lenge etter skyting skremmeeffekten er gjeldende. Uansett ville et krav om minsteavstand på 18 nm uansett fiskeslag sette en effektiv stopper for bruken av seismisk datainnsamling på norsk kontinentalsokkel. Nordkappundersøkelsen gir kun grunnlag til å si noe om skremmeeffekt i forhold til torsk og hyse.
Forvaltningsplanene er konfliktdempende
De ti siste årene har Norge hatt tre forvaltningsplaner for havområdene: Barentshavet og Lofoten, Norskehavet og Nordsjøen og Skagerrak. Nordsjøen og Skagerak er de norske havområdene med mest menneskelig aktivitet. Det er også her det er minst areal, og dermed flest konflikter.
Generelt om saksgang ved undersøkelsesaktivitet
Undersøkelser etter petroleum på norsk kontinentalsokkel kan utføres i henhold til en undersøkelsestillatelse eller innenfor en utvinningstillatelse, jf. petroleumsloven §§ 2-1 og 3-3.
Undersøkelsestillatelse gis av Oljedirektoratet og normalt for ett år om gangen. Utvinningstillatelsen gis av Olje- og energidepartementet og for inntil 10 år (initiell periode) og kan senere forlenges.
Før en undersøkelse iverksettes, sender rettighetshaver en melding om planene for datainnsamlingen til Oljedirektoratet, Fiskeridirektoratet, Havforskningsinstituttet og Forsvarsdepartementet. Oljedirektoratet mottar tilbakemeldinger fra de andre institusjonene som gir faglige råd, blant annet basert på antatt militær aktivitet, fiskeriaktivitet eller gyteperioder i forhold til den enkelte undersøkelsen.
På basis av tilbakemeldingene gir Oljedirektoratet en tilrådning til rettighetshaver. Normalt vil Oljedirektoratet tilrå at tilbakemeldinger fra de øvrige etatene tas til følge. Oljedirektoratet kan i sin tilrådning legge inn forutsetninger for hvordan Oljedirektoratet forventer at undersøkelsen skal foregå. Dette vil som oftest gjelde fiskeriaktivitet som måtte være i gang eller som igangsettes under datainnsamlingen. Formålet er at konfliktsituasjoner ikke skal oppstå på feltet. Aktiviteten kunngjøres på Oljedirektoratets nettsider i et meldesystem som er utviklet i samråd med Norges Fiskarlag.
- Tidligere var vi mer bekymret, dialogen er blitt bedre både med Oljedirektoratet og ikke minst med selskapene, sier Kjos Veim.
Både Kjos Veim og Stenløkk mener arbeidet md forvaltningsplanene, der næringene har kommet sammen, har ført til bedre dialog og forståelse for hverandre.
Miljødirektoratet leder arbeidet med forvaltningsplanene.
- Fokus på særlig verdifulle og sårbare områder er spesielt viktig for oss. Forvaltningsplanene er et verktøy for en økosystembasert forvaltning av våre havområder. Klimaperspektivet er også sentralt i denne sammenhengen, sier Eva Degré, leder i Marin seksjon i Miljødirektoratet.
Miljøverdier
Sett fra Miljødirektoratets ståsted oppleves sameksistensen mellom marine aktiviteter i norske havområder, som relativt lite konfliktfylt.
- Norge er heldig som har store havområder og lang fartstid som havnasjon. Potensialet for konflikt øker når det vurderes å åpne for ny aktivitet i et område. Som regel bunner konfliktene i ulikt syn på hva som er verdifullt, sier Degré.
- Før en ny aktivitet igangsettes er vi en pådriver for å synliggjøre hva som må til for å sikre god miljøtilstand. Dette kan komme i konflikt med andre næringers interesser, fortsetter hun.
Et eksempel hvor det dukket opp konflikter både næringer imellom, og mellom næringer og miljøverdier, var i ly av forslaget om petroleumsundersøkelser i områdene utenfor Møre og Lofoten.
Kjos Veim mener en ser tegn til økende konflikter øst i Barentshavet etter at nye områder ble åpnet som følge av undertegnelse av avtalen mellom Russland og Norge om delelinjen i 2010.
Mulige arealkonflikter i framtida?
Til havs har sameksistensproblemene mellom petroleum og fiskeri så langt vært dominerende. Men det er også en del arealkonflikter i kystsonen knyttet til utbygging og akvakultur. Farleder legger også beslag på areal i dette området. Et felt hvor det foreløpig ikke er konflikter, men hvor de kan oppstå, gjelder utbygging av vindmøller.
- Vindkraftanlegg er planlagt på fiskefelt og fiskebanker, der det er grunnforhold til å bygge dem. Det trenger også større arealbeslag enn oljeplattformer. Vi vet lite om skremselseffekt av lys og vibrasjoner fra vindmøllene. Men siden vindmølleprosjekter i liten grad er realisert, er dette foreløpig ikke et problem, sier Kjos Veim.
Hun forteller at så langt har heller ikke konflikter med akvakulturnæringen vært et problem. Det er tatt hensyn til fiskernes interesser, og de er forsøkt lagt unna fiske- og ytefelt. Men om det begynner å bli konkurranse om plassen, så er det et konfliktpotensiale på sikt.
