Arter på vandring

- Hele økosystemet i Arktis er i endring, fisken som vandrer nordover er et av de mest synlige symptomene på dette. Empiriske observasjoner viser at endringene går raskere enn modellene tilsier, sier Maria Fossheim, forsker ved Havforskningsinstituttet.

De arktiske fiskeartene som trives i kaldt vann blir presset fra to kanter. Det ene er at livsområdet deres endres fordi havet blir varmere, temperaturen i Barentshavet økte med 1 grad fra 2004 til 2012. Den andre trusselen er at på grunn av høyere temperatur øker forekomstene av varmekjære og konkurrerende arter fra sør. De mest vanlige er torsk, hyse og dypvannsuer.

Raske endringer i Barentshavet

Temperaturøkningen i Arktis skjer mye raskere enn andre steder i verden.  Dette gjør at endringene også skjer raskere i de økologiske systemene. Fossheim mener det kan være en «varsko her» på hva som kan komme til å skje andre steder i verden.

Mens det i 2004 stort sett var arktiske fiskearter som holdt til i det nordlige Barentshavet, hadde de allerede i 2012 blitt trengt tilbake og møtt med stor konkurranse fra fiskearter som tradisjonelt har oppholdt seg lenger sør. Det siste tiåret har forekomstene av arktiske arter gått ned.

Torsk vinner på klimaendringer

- Torsken i Barentshavet er for tiden en klimavinner. Den er en stor og vandrende art som lett tilpasser seg nye omgivelser, sier Fossheim, som akkurat har snakket om torsken som vandrer nordover i et møte i FN om internasjonal havrett der temaet var hvordan klimaendringene påvirker økosystemene i arktiske farvann.

Fiskerinæringen nyter godt av at det er rekordmye torsk i havet, faktisk like mye som årene etter 2. verdenskrig da bestanden var stor på grunn av lite fiske under krigen.

Men den store torskebestanden som kan virke lukrativ på kort sikt innebærer store konsekvenser for det øvrige økosystemet.

- Torsk er også et glupsk rovdyr som spiser det meste, fra det som er på bunnen av havet til det som oppholder seg i vannsøyla. Den er i stand til å svelge dyr som er mer enn halvparten av sin størrelse, sier Fossheim.

 

 

Bildet over til venstre  viser fiskesamfunn i Barentshavet i 2004. Rødt er atlantiske fiskesamfunn, gult er sentrale og blått er arktiske fiskesamfunn. Til høyre ser vi fiskesamfunn i Barentshavet i 2012 På åtte år har de ulike fiskesamfunnene flytta seg nord- og østover. Illustrasjon: Havforskningsinstituttet.

Arktiske arter taper

De opprinnelige fiskeartene nord i Barentshavet, som ålebrosme,  og polarringbuk, ser derimot ikke ut til å klare seg like godt som før. De er ikke slik som torsken at de kan vandre over store avstander, men er mer stedsbudne. Nå skjer det en sammenblanding av to tidligere adskilte samfunn, det atlantiske og det arktiske, der det opprinnelige samfunnet er taperen.

- De arktiske fiskeartene er vanligvis små, holder til på bunnen og har en spesialisert diett. De er små nok til å bli spist av den større torsken som kommer inn i området deres, i tillegg er de dårlige konkurrenter til torsken som spiser maten deres, sier Fossheim.

Marine pattedyr blir tynnere

Fossheim snakket også om hvordan de tror at torskens inntog i nord har påvirket mattilgang til marine pattedyr i Nord-Barentshavet.

- Også noen av de marine pattedyrene i det nordlige Barentshavet har gått ned i antall i det siste. Og mange av dem er blitt tynnere. Det er dokumentert at spekklaget i vågehvalen har blitt tynnere samtidig med oppvarming og inntreden av torsken. Vi tror dette skyldes økt konkurranse fra torsk. De marine pattedyrene spiser hovedsakelig i det øverste vannlaget, men mindre på bunnen.

FNs klimapanel anslo i 2014 at marine fiskearter flytter seg med omtrent 40 kilometer per tiår. Forskning fra Havforskningsinstituttet, UiT og det russiske havforskningsinstituttet Pinro viser at fiskesamfunnene i Barentshavet i perioden 2004 - 2012 flyttet seg fire ganger så raskt som modellene anslår. 

Ikke bare å flytte nordover

De færreste arter er som torsken at de bare kan flytte nordover ettersom isen smelter, og havet blir varmere. Et eksempel er arter som lever på bunnen ned til 500 meter som er maksdybde i Barentshavet. Lenger nordover i Polhavet er det flere tusen meter ned til bunnen og næringstilgangen helt annerledes.

Susanne Kortsch, forsker ved Norges arktiske universitet (UiT), har skrevet doktorgrad om hvordan økosystemet endrer seg når varmekjære fiskearter, som torsk, dypvannsuer og hyse, trekker nordover ettersom temperaturen øker.

Kortsch har forsøkt å se på hva som skjer når torsken kommer inn i de opprinnelige arktiske samfunnene.

- Opprinnelig er næringskjedene i den atlantiske delen av Barentshavet vevd mye tettere sammen enn næringskjedene i den arktiske delen. Siden torsken er altetende og både oppholde seg i vannoverflaten og på bunnen, og begynner å blande seg inn i næringskjeder som tidligere har operert isolert, fører den til at artene blir knyttet tettere sammen i næringskjedene. I et slikt økosystem med sterke koblinger vil forandringer i form av hvem som spiser hvem skje raskere.

Uforutsette økologiske konsekvenser

Det er også observert store endringer helt nederst på næringskjeden, i sammensetningen av plante- og dyreplankton.

- Det er svært mange uforutsette økologiske konsekvenser av dette. Hvordan kampen om maten og leveområdene i nord utvikler seg, vil framtida vise. Håpet er å kunne lage bedre modeller for hvordan økosystemet henger sammen, så vi mennesker, som også er en grådig art, kan tilpasse oss endringene på en bærekraftig måte, sier Susanne Kortsch. 

 

Enkelte arter har havna i våre farvann fordi de har blitt satt ut, enten med vilje eller fordi de har fulgt med ballastvann eller lignende fra andre deler av kloden. Kongekrabba er en art som aktivt har blitt satt ut, mens Snøkrabba ser ut til å ha spredt seg til Barentshavet på naturlig måte.  Arter som sprer seg i områder langt unna de vanlige leveområdene sine, blir ofte kalt introduserte arter. Foto: Maria Jenssen/Havforskningen.

 

Oppdrettsnæringen påvirkes

Økende havtemperatur vil også kunne virke negativt inn på oppdrettsnæringen. Elisabeth Ytteborg i Nofima forsker på dette gjennom EU-prosjektet ClimeFish.

ClimeFish ser på hvilke biologiske, økologiske, økonomiske og sosiale konsekvenser klimaendringene har for fiskeri og oppdrett i Norge og resten av Europa frem mot 2050 under ulike klimascenarioer.

For akvakultur har varmere sjøtemperatur mye å si for hvor man kan drive oppdrett og hvilke arter man kan bruke i hvilke områder.

- Hver art har sin optimale temperatur for vekst og trivsel, og for laks er det 13 grader. Økte sjøtemperaturer kan ha flere negative konsekvenser for lakseoppdrett i Norge. I nord kan økte temperaturer medføre økt forekomst av parasitter og sykdomsrisiko, mens i sør at temperaturene komme opp i lange perioder med varme langt over tålegrensen til laks (23 grader). Oppdrett av laks kan derfor etterhvert bli enda vanskelig i de sørlige områdene, sier Ytteborg.

I ClimeFish skal vi se på måter å tilpasse oss klimaendringene på og hvilke positive effekter som kan oppstå underveis i forandringene. I nord kan forholdene for oppdrett bli forbedret og veksten til fisken øke dersom temperaturen stiger et par grader, i sør kan forholdene kanskje legges til rette for andre arter som for eksempel sea bass og bream som nå er populære arter blant annet i Middelhavet.

- For å opprettholde god produksjon er det viktig å finne måter å tilpasse akvakulturen til klimaforandringene og til nye oppdrettsforhold. Matbehovet i verden stiger i takt med befolkningsveksten og akvakultur vil være en stadig viktigere produksjonsmetode for å brødfø verden, sier Ytteborg.