Større tro på olje i nord
Oljeselskapene tror igjen på funn av olje og gass i Barentshavet. Nå får de muligheten til å lete i 72 nye blokker i Barentshavet og 14 i Norskehavet.
– Troen på nye muligheter og forventninger til funn i Barentshavet har økt betraktelig, sier letedirektør Sissel Eriksen i Oljedirektoratet.
Olje- og energidepartementet har lyst ut 86 blokker i 22. konsesjonsrunde, og selskapene må levere sine søknader innen 4. desember i år. Departementet regner med å foreta sin tildeling før sommeren 2013.
– Denne konsesjonsrunden vil bidra til å opprettholde aktivitetsnivået i dette området og bidra til å få avklart ressurspotensialet i Barentshavet, sier letedirektør Sissel Eriksen.
Til sammen hadde 37 oljeselskapert nominert 228 blokker da fristen for å melde inn sine ønsker gikk ut 11. januar i år. Oljedirektoratet har gitt sine anbefalinger til departementet, som etter en offentig høringsrunde har fastsatt hvilke blokker som skal tas med i denne konsesjonsrunden.
Oljedirektoratet forventer at troen på Barentshavet også vil gjenspeiles i konkrete søknader på å få starte letevirksomhet.
–Letemodellen som Skrugard-funnet ble gjort i er allerede bekreftet med gass- og kondensatfunn i brønner lenger sør i Barentshavet. Det at det nå er gjort funn av olje i denne letemodellen øker optimismen for å gjøre ytterligere oljefunn i områder der denne letemodellen er utbredt, sier Oddny Svendsen, som er Oljedirektoratets koordinator for 22. konsesjonsrunde. En letemodell er en sammensetning av bergarter som gjør at petroleum kan dannes, holdes på plass og oppbevares.
Bedre beredskap
Selskapene som tildeles utvinningstillatrelser må forplikte seg til å gjennomføre er arbeidsprogram. De må handle innenfor angitte tidsfrister. I umodne områder kan det først være snakk om å samle inn 3D-seismikk, i modne områder kan det være at må bore en brønn i løpet av en viss tid. Framdriftsplan og tidsfrister vil variere fra område til område.
Klima- og forurensningsdirektoratet konstaterer at omfanget av utlyste blokker er veldig stort. Hovedvekten av blokkene ligger i Barentshavet.
– Vår bekymring er knyttet til beredskapen mot akutt forurensning, sier seksjonssjef Hanne Marie Øren i Klif til BarentsWatch.
Hun påpeker at leteboringen nå skal skje langt mot nord og til dels langt til havs. Noen blokker ligger nær den variable isgrensen.
– Det må komme på plass nok tilgjengelig utstyr til å håndtere ulykker og uhell som kan skje langt fra land. Dette vil kunne innebære behov for videreutvikling av tekniske løsninger, særlig med hensyn til å forbedre mulighetene til å oppdage utslipp og til å ha tilstrekkelig kapasitet til opptak av olje når avstanden til den etablerte infrastrukturen øker. Det er lang seilingstid til enkelte av disse blokkene, så en opptrapping av en aksjon vil kunne ta uforholdsmessig lang tid. I disse områdene byr også mørke og faren for nedising på spesielle utfordringer, sier Øren.
Mer permanent aktivitet
I forvaltningsplanen for oljevirksomheten i Barentshavet er det lagt til grunn at beredskapen mot forurensning skal være svært god. Klif er opptatt av å konkretisere dette.
– Leteboringer er en midlertidig aktivitet. Men nå ser vi også permanent tilstedeværelse med Snøhvit-anlegget og de kommende utbyggingene på Goliat og Skrugard/Havis. Beredskapen må bygges ut til å kunne håndtere samtidig og permanent aktivitet, framholder Hanne Marie Øren.
Klif vil jobbe videre med å belyse de beredskapsmessige utfordringene og bidra til at beredskapen bedres. Foreløpig er blokkene bare utlyst. Det gjenstår å se hvilke og hvor mange oljeselskaper som søker og i hvilke blokker det skal startes leteundersøkelser. Leteboring krever tillatelse fra Klif. Hver boring vil bli vurdert separat og det vil stilles så strenge krav til beredskap mot akutt forurensning som mulig, basert på best tilgjengelig teknologi.
Viktig fiske
Fiskeridirektoratet har i sin høringsuttalelse frarådet oljevirksomhet i åtte blokker, tre i Norskehavet og fem i Barentshavet. Årsaken er at det pågår stor og konsentrert fiskeriaktivitet i disse områdene. Direktoratet mener også at det ikke bør pågå seismiske undersøkelser i hele eller deler av året i 25 blokker, 22 i Barentshavet og tre i Norskehavet.
Fiskeridirektør Liv Holmefjord tar til etteretning at Olje- og energidepartementet ikke tar disse rådene til følge.
– Men vi forventer at hvis det blir oljeaktivitet i disse områdene, vil det bli tatt hensyn til fiskeressursene og fiskerne som skal utøve sin virksomhet, sier Holmefjord til BarentsWatch.
I noen av områdene som nå åpnes for leteboring vil det i lange perioder av året pågå et omfattende og viktig fiske etter torsk og hyse med ulike redskaper som trål, snurrevad, garn og line. Det fiskes etter sei gjennom store deler av året, mens fisket etter blåkveite avvikles i sommermånedene. Om vinteren er det også fiske etter pelagiske arter som sild og lodde.
Fiskeridirektøren påpeker at det er viktig å ha rutiner som kan sikre god samhandling mellom de ulike næringsinteressene som nå knyttes til samme områder i nord.
– Generelt er det nok rom for å forbedre samarbeidet mellom olje og fisk. Det er viktig med et godt regelverk, gode planleggingsrutiner, og at beslutninger blir basert på gode og dokumenterte data. Barentshavet er viktig for fiskeriene. Men havet er stort, og det pågår ikke like mye fiske over alt til enhver tid. Desto viktigere mener vi våre tilrådninger er, framholder Liv Holmefjord.
Verdifulle kystområder
Havforskningsinstituttet var også en av etatene som i høringsrunden frarådet leteboring i noen av blokkene som nå er åpnet. Årsaken var at disse områdene er viktige gytefelt for blant annet hyse og blåkveite.
– Vår oppgave er å ivareta hensyn til miljø og det biologiske mangfold i havet. Vi tar til etterretning at myndigheten ut fra at overordnet samfunnshensyn lander på andre konklusjoner, sier Erik Olsen, leder for olje/fisk-programmet i Havforskningsinstituttet.
Han påpeker at instituttet får fremme sitt syn igjen ved søknader om leteboring, og til konsekvensutredninger som gjøres i forkant av utbygginger hvis det gjøres drivverdige funn. Da blir det nye høringsrunder og en mer spesisikk planlegging.
– Da kan vi fremme forslag til en utbygging som tar hensyn til miljøinteressene. Det kan være anbefalinger om å ikke tillate aktiviteten, krav om null utslipp, krav om at boring ikke må foregå i gyteperioder og på en slik måte at bunnfauna ikke ødelegges. Vi gir våre anbefalinger på en faglig bakgrunn, og så må andre foreta en overordnet og helhetlig vurdering, sier Olsen.
Havforskningsinstituttet registrerer at oljevirksomheten beveger seg mot kystnære strøk, der konfliktene med miljø kan bli flere.
– Dette er våre mest verdifulle sjøområder. Fiskebestander kommer inn for å gyte, det finnes fuglefjell og et rikt dyreliv. Vi må trekke fram disse viktige verdiene og ressursene og påpeke konsekvensene av en utbygging i forhold til disse, sier Erik Olsen.
Skrevet av Per Lars Tonstad.