Observasjonene brukes både til å utarbeide havvarsler, studere klimautviklingen og gi et grunnlag for forvaltning av havområdene. De sier også noe om de fysiske betingelsene for alt liv i havet.
Fra dag til dag
De viktigste kildene til informasjon er observasjoner, særlig fra satellitt, samt data og prognoser for atmosfæren – været. Verktøyet er numeriske modeller og avansert analyse.
Oseanografisk forskning øker forståelsen av hvordan havet og sjøisen oppfører seg i våre farvann. Det betyr bedre varsler til havs. Det er imidlertid en utfordring at vi har langt færre observasjoner fra havet enn fra atmosfæren.
På en lengre tidsskala
De fysiske forholdene bestemmer livsbetingelsene for livet i havet på alle nivå, fra plankton til fisk og hval. Fysisk oseanografi er dermed grunnleggende for marin økologi og fiskeribiologi.
Havet er en viktig del av det globale klimasystem. For eksempel bidrar sirkulasjonen i Atlanterhavet (med Golfstrømmen) til at klimaet i Norge er eksepsjonelt mildt i forhold til den nordlige beliggenheten.
Kunnskap om bølger, stormflo og tsunami er viktig for sikkerheten til aktivitet på havet og for befolkning i sårbare kystområder.
Forurensning i havet spres med havstrømmene.
Oseanografisk kunnskap og modeller er viktig både ved akutte utslipp og for å kartlegge langtransport av forurensning.
Energiutveksling mellom havet og atmosfæren er for eksempel av stor betydning både på kort og lang sikt - for været og for klimaet. Fremtidig satsing i nordområdene trenger pålitelige scenarier både når det gjelder ekstreme værsituasjoner og endringer i klimaet.
Skrevet av Einar Egeland.