Fiskere har fisket opp 200 tonn søppel

Frysetråleren Hermes klapper til kai ved Tromsø havneterminal med 450 tonn fryst torsk og hyse. Fra dekket heises også flere sekker avfall. Her er det gamle fiskegarn, redskaper, krabbeteiner, plastdunker, flasker, presenninger, plastemballasje og bildekk. Alt dette er avfall og gjenstander som har havnet i trålen etter det tilbakelagte 3 uker lange toktet.

 

På tidligere turer har de også fått oppvaskmaskiner og et gammelt bilvrak i trålen.

 

- Vi har samlet opp og sortert ca 300 kilo på denne turen. Mengden variere fra tur til tur avhengig av hvor vi fisker. 10 tonn søppel har vi tatt med til land siden oppstarten for to år siden, sier skipper Åsmund Breivik om bord i Hermes.

Stor interesse blant fiskerne

 

Hermes er ett av 64 fartøy i Norge som er med i ordningen «Fishing For Litter». Fiskebåtene registrert i ordningen samler opp marint avfall fra havet, tar det med til land, og leverer avfallet gratis i ni havner langs kysten. Herfra blir avfallet tatt i mot og sendt til gjenvinning eller deponi. Planleggingen av prosjektet startet i 2015, og i 2016 var prøveordningen «Fishing For Litter» i gang.

 

Ordningen er finansiert og iverksatt av Miljødirektoratet med forsknings- og formidlingsbedriften SALT som prosjektadministrator. Ni mottakshavner er med i ordningen, og det er stor interesse blant fiskerne for å være med på dugnaden med å rydde og holde havet rent. Siden oppstarten er det fraktet i overkant av 200 tonn marint avfall til land.

Mer plast i havet enn fisk

Hvert år havner om lag 8 millioner tonn plastsøppel i havet. En massiv global oppmerksomhet på truslene fra plast og annet marint avfall, har resultert i et stort engasjement og mange prosjekter. FNs beregninger om at det i 2050 vil være mer plast i havet enn fisk, er alarmklokka som kimer og krever global handling.

- Havet er matfatet og levebrødet vårt. Det er soleklart at vi skal være med å bidra. Både med å rydde etter oss selv og unngå videre forsøpling av havet, selv om jobben kan synes uendelig og uoverkommelig, sier reder Jan Roger Lerbukt.

 - Derfor må vi i fellesskap ta et større grep om neste trekk, som må handle om å skape ny teknologi og nye produkter som ikke forurenser. Næringer på land har kommet mye lengre med tanke på avfallshåndtering langs hele verdikjeden med retur- og kildesorteringsordninger hvor avfallet ses på som en ressurs. Tida er overmoden for slike ordninger i fiskerinæringa også. Opprydding, holdningsendring og bevisstgjøring er ikke lenger nok, legger han til.

Ryddeaksjoner er ikke nok

 

Marint avfall er et komplekst problem, medgir også ressursøkonom Vilma Havas i SALT. I det store globale bildet ikke er ryddeaksjoner effektivt nok som tiltak alene. Løsningen ligger i å unngå tilførsel av enda mer marint avfall og produktutvikling av nye redskapstyper og emballasje. I tillegg til all internasjonal forskning og utvikling av nye produkter og ordninger, vil likevel alle praktiske prosjekter, som «Fishing For Litter», være viktige bidrag.

 

- Vi må fokusere på flere ting samtidig. Fiskerinæringa er med på ryddejobben, og prosjektet har fokusert på og fått etablert og avdekket behovet for søppelmottak i havnene. Samtidig skaffer vi til veie kunnskap om type avfall i ulike geografiske områder, kunnskap vi trenger for å forebygge nye utslipp av marint avfall, samt komme med nye løsningsforslag.

Arbeider for varige ordninger

Søppelmengden som hittil er brakt til land har blant annet ført til at det nå arbeides om varige ordninger som skal legge bedre til rette for at fiskere og andre kan levere dette i havner uten merkostnader. Miljødirektoratet utreder nå en slik ordning på vegne av regjeringen. Prosjektet samarbeider også med bedriften Nofir som resirkulerer kassert utstyr fra fiskeri- og havbruksnæringen.

 

Nordlandsbedriften med hovedkontor i Bodø arbeider internasjonalt med innsamling av avfall og videreforedling med avdelinger i Litauen, Polen og Tyrkia. I fjor ble det mottatt 74 tonn marint søppel. 51 tonn innsamlet avfall er resirkulert av Nofir i løpet av prøveperioden, hvorav 46 tonn har gått til gjenvinning. Lokale avfallsselskaper i samarbeidshavene bidrar også med containerleie, tømming og avfallsbehandling.

 

- Beste prosjekt noensinne

«Fishing For Litter» vokser i omfang og interesse. Målet for 2018 er at 100 tonn skal fraktes til land, hvor det allerede i første halvår er samlet inn 79 tonn.

- Vi har fått en del merarbeide, men vi har også fått økt vår bevissthet. Fiskerinæringa har opplagt mange gamle synder å svare for. Det er ingen hemmelighet at vi tidligere kastet søpla på havet. Alle gjorde det - og det må vi ta ansvar for nå. Fisken vi fisker skal på matfatet til folk, da er det vårt ansvar å holde havet rent. Derfor er det godt å kunne bidra i oppryddingen. «Fishing For Litter» er en fantastisk ordning fordi det har blitt lettere å bli kvitt avfallet. Vi får avfallet i trålen nå som før, forskjellen er at vi nå har fått ordninger for å sortere det i sekker som vi enkelt og gratis leverer når vi kommer i havn, sier skipper Breivik.

Fakta om «Fishing For Litter»:

• Etablert i Nederland i år 2000.
• Flere land som er med i OSPAR-konvensjonen, en konvensjon som regulerer internasjonalt samarbeid om beskyttelse av det marine miljøet i det nordøstlige atlanterhavsområdet, har senere blitt med i ordningen.
• I Norge iverksatte Miljødirektoratet i 2015, med firmaet SALT som prosjektadministrator, arbeidet med å etablere prøveordning med oppstart i 2016.
• Hittil er 64 registrerte fartøy med i ordningen og kan levere marint avfall ved mottak i Tromsø, Båtsfjord, Egersund, Ålesund, Karmøy, Måløy, Hvaler, Austevoll og Stamsund.
• Ordningen fortsetter ut 2018 med mulighet for forlengelse ut 2019.
• Formålet med «Fishing For Litter» er å bidra til å fjerne marint søppel, øke fiskerinæringas bevissthet til egne bidrag av søppel i havet, overvåke trender innen marint søppel og stimulere til økt gjenvinning av søplet.

 

 

Ni havner i Norge tar imot avfall fra fiskeflåten gjennom prosjektet «Fishing For Litter». Ill: SALT.